School teachers´ experience with and opinions about the impact of the intervention "Stressmestring i skolen" for their own stress : a qualitative study

Arbeid er en sentral helsedeterminant, og gode psykososiale forhold på arbeidsplassen ansees å være av stor betydning for individets helse. Stress i arbeidslivet er et betydelig problem for individet, arbeidsplassen og samfunnet. Lærere har gjennom flere studier blitt funnet å være en arbeidsgruppe som opplever mye stress. Denne studien tar utgangspunkt i prosjektet «Stressmestring i skolen», som hadde som mål å lære elever og lærere oppmerksomhetstrening. Oppmerksomhetstrening praktiseres for å øke ens evne til å være oppmerksomt nærværende, noe som refererer til å være til stede her og nå med en holdning preget av åpenhet, nysgjerrighet og aksept (Bishop et al. 2004). Tidligere studier har funnet at oppmerksomhetstrening blant annet har en stressreduserende effekt, men hvilke mekanismer som bidrar til endringer finnes det få studier om. Studiens problemstilling er: «Hvilken betydning har intervensjonen Stressmestring i skolen hatt for deltagende læreres stress?» Følgende forskningsspørsmål ble undersøkt: 1) Hvilke mekanismer underliggende oppmerksomt nærvær har bidratt til endringer ved læreres stress? 2) Hvordan har de praktiske aspektene ved intervensjonsgjennomføringen fremmet eller begrenset læreres utbytte av intervensjonen? Dette ble undersøkt gjennom fire semistrukturerte livsverdensintervju. Rekrutteringen skjedde gjennom et strategisk utvalg blant deltagende lærere, på bakgrunn av resultater fra en screening-undersøkelse som ble gjennomført (spørreskjema). Datamaterialet ble analysert basert på mening, med utgangspunkt i Giorgi (1985) fenomenologiske metode, modifisert av Malterud (2003), samt meningsfortetting (Kvale & Brinkmann 2009). Lærerne fortalte hovedsakelig om følgende elementer knyttet til opplevde endringer i intervensjonsperioden som hadde hatt betydning for deres stress: Økt forståelse for balanse mellom «gjøren» og «væren», økt selvaksept, styrket mestringsforventning, økt evne til å samle tankene om nuet, økt kroppsbevissthet, økt forståelse for bakgrunnen til eget stress, mer bevisst respons på stress og endrede relasjoner. Når det gjelder de praktiske aspektene ved intervensjonsgjennomføringen, fortalte lærerne om at de har ansett intervensjonen hovedsakelig som et opplegg for elevene. De hadde utført formell oppmerksomhetstrening i varierende grad, og med ulik intensjon. Det kom også frem at de opplevde utfordringer med å trene eget oppmerksomt nærvær når de instruerte elevene. Videre beskrev alle å være opptatte av å utføre intervensjonen slik de så for seg at prosjektledelsen ønsket det. Samtlige opplevde lærerkursene som betydningsfulle for å lære seg øvelsene, få innsikt i teorien bak oppmerksomt nærvær og stressmestring og gi motivasjon. Studiens funn tyder på at lærerne har opplevd endringer knyttet til hele stressprosessen, men at intervensjonen har hatt en betydning for lærernes stress i varierende grad. Funnene tyder på at spesielt to av de fire lærerne har hatt relativt stort utbytte av intervensjonen for eget stress, en middels og en så å si nøytralt. Endringene tolkes til å kunne henge sammen med økt oppmerksomt nærvær, og følgende hovedmekanismer ble etter drøftingen ansett å kunne ha bidratt til dets virkning: Økte metakognitive ferdigheter, oppmerksomt nærværende holdninger, verdiavklaringer og positive revurderinger gjennom desentrering. Videre ble en styrket mestringsforventning, styrket kroppsbevissthet, økt oppmerksomhet, økt evne til å leve i nuet, økt tilgang til emosjonsreguleringsstrategier og økt emosjonsinnsikt ansett å kunne ha bidratt til virkningene. Når det gjelder det praktiske aspektene ved intervensjonsgjennomføringen ser spesielt prosjektets lærerkurs ut til å ha vært viktige for lærernes utbytte. Det at lærerne hovedsakelig har sett på intervensjonen som et opplegg for elevene, antas derimot å ha gått ut over deres utbytte av intervensjonen. Ut fra funnene ser dette ut til å henge sammen med at det gjennomgående i prosjektet har vært fokusert lite på hvilken betydning intervensjonen kunne ha for læreres stress. Work is a central health determinant, and good psychosocial conditions in the workplace are regarded highly important for the health of the individual. Stress at work is a significant problem for the individual, for the workplace, and for society. Several studies have found teachers to be a professional group which experiences a high degree of stress. The basis for this study is the project «Stressmestring i skolen» (coping with stress in school), which aimed to teach mindfulness training to teachers and students. Mindfulness training is used to improve one's ability to be mindful, which means being present in the moment – here and now with an attitude of openness, curiousity, and acceptance (Bishop et al. 2004). Previous studies have found mindfulness training to, among other things, reduce stress, but few studies have examined exactly which mechanisms contribute to change. The thesis question of the study is: «What impact has the intervention Stressmestring i skolen had for the participating teachers stress?» The following research questions were examined: 1) Which mechanisms of action associated with mindfulness have led to changes in teachers' stress? 2) In what ways have the practical aspects of how the intervention was carried out increased or reduced the positive effects of the intervention on teachers? This was examined through four semi-structured lifeworld interviews. The recruitment took place by strategic selection of participating teachers based on the results of a screening survey (questionnaire). The data was analysed on the basis of meaning using the phenomenological method of Giorgi (1985) as modified by Malterud (2003), as well as Kvale & Brinkmann's method for comprising the meaning of the content (2009). The teachers spoke mainly about the following elements related to changes experienced throughout the intervention which had been of significance to their stress levels: Increased understanding of the balance between «doing» and «being», increased self-acceptance, improved self-efficacy, improved ability to focus one's thoughts on the present, increased body awareness, increased understanding of the reasons for experienced stress, a more conscious response to stress, and altered relations. As for the practical aspects of how the intervention was carried out, the teachers said they regarded the intervention mainly as a programme aimed towards students. Formal mindfulness training was practised to a varying degree and with different intentions. Teachers also spoke about difficulties in training their own mindfulness and at the same time instructing their students. Furthermore, all participants said they were concerned with implementing the intervention the way they imagined the project administrators wanted it implemented. All the participants found the teacher seminars useful in terms of learning the exercises, gaining knowledge about the theory behind mindfulness and coping with stress, and increasing motivation. The results of the study indicate that the teachers have experienced changes related to the entire stress process, but that the extent to which the intervention has had an effect on the teachers' stress levels is varying. The results indicate that for two out of the four teachers, the impact of the intervention on the stress process has been particularly significant. One teacher reported some stress-related changes, whereas another was more or less neutral. The changes are thought to be related to increased mindfulness, and the findings pointed to the following main mechanisms to explain its effect: increased metacognitive skills, attitudes of mindfulness, the clarification of values, and positive reappraisals by the means of decentering. Furthermore, improved self-efficacy, improved body awareness, increased attention, increased ability to live in the moment, better access to emotion regulation strategies, and increased emotional insight were thought to have contributed to these effects. In terms of the practical aspects of the intervention and how it was carried out, the teacher seminar portion of the project in particular seems to have been useful to teachers. The fact that the teachers have mainly regarded the intervention as a programme aimed towards students, on the other hand, is thought to have had a negative influence on the intervention's usefulness for their part. Based on the findings of the study, this seems to be due to an insufficient focus on the possible impact of the intervention on teachers' stress levels throughout the project